Har du sett den «evig-gående-reprise-serien» på NRK? Med hjarte på rette staden? I dette tilfellet er hjertet på helt feil sted. Laaaangt oppi halsen. Det å sette saksa i noe du har brukt mange timer på, strikket rett, vrangt, frem og tilbake… er litt psykadelisk. Man vil gjerne bli ferdig med kofta, men samtidig skjærer det i hjertet å klippe den opp. Og ikke minst.. tenk om det går galt!!!
Men heldigvis. Etter 1 stk tett rettsøm, og 1 stk tett sikksakk – ble det klart til å klippe opp. Etter en hjertebankene oppklipp, ble det klart for å sy inn belegget og lage kant.
Jeg har 11 masker i mellomsømmen. Jeg strikker 1 vrang, 4 rett, 1 vrang, 4 rett og 1 vrang. Den vrange i midten syr jeg på hver side av, og så klipper i midtmasken. De fire på hver side, syr jeg pent inn, slik at det er ferdig belegg. Den vrange masken i ytterkanten blir kantmaske å følge ved brett, og lettere å hente opp masker pent for forkant. (syns jeg)
Nå gjenstår damp og actionbilde.. 🙂
og hekter… det kommer, snart… en gang når jeg gidder. :p
mediakaos.com 
Jeg brukte å synes det der var skummelt, men nå har det faktisk blitt min favoritt med hele kofteprosessen! I hvert fall når man ikke trenger symaskin engang, hihi. Så fin kofta di ble! Bra jobba 🙂
LikerLiker
Iselin Mathilde: Hehe, jeg strikker jo mest med Lerke, så da må nok symaskinen frem.
Jeg rakk ikke innom i går heller 😦 Var ikke ferdig før 1630. Dere stenger for tidlig! 😛
LikerLiker
Null stress, vi møtes nok en eller annen gang 🙂
LikerLiker