Når barn blir voksne – for fort….?

Hva er det som får 10 åringer til å blogge om depresjon, 12 åringer om MK vesker, 13 åringer om selvskading, 8 åringer om shopping, 14 åringer som er tvangsinnlagt og blogger fra rommet, 16 åringer som i «har vært sammen med sin elskede i mange år og etter lang vurdering nå er blitt gravid«. Hva er det som skjer? Hvor langt ned er «voksenlivsgrensa» flytta? 

Når en 16 åring har vært sammen med (kjent en kjærlighet de aldri har kjent før – noe jeg vil si er unaturlig, når man er 16 år og fortsatt ung) sin kjæreste og definerer det som lang tid, og har bestemt seg for å bli gravid, etter en lengre vurdering. Da undres jeg over hvor barndommene blir av? En 16 åring som har skilte foreldre, er i følge norsk lov ikke i stand til å selv bestemme hvem av foreldrene de skal bo hos, men det skal legges stor vekt på barnets ønske. Man får barnetrygd og bidrag til man er 18 år, man blir omtalt i lovverk og retningslinjer som barn, inntil man er myndig. Definisjonen blir dermed barn får barn… 

Hvorfor er det så viktig at voksenlivet innvaderer barndommen? Hvorfor skal det ikke være omvendt. Når en 12 åring sprader forbi meg med MK veske, til 6000,- og høylydt klager over at hun ikke har fått nye GANT sko, som de nettopp så – blir jeg betenkt. Hadde hun vært 17 år, hadde jeg tenkt «bortskjemt….», men når man er 12, noe moren påpekte pga pengebruken, tenker jeg: hjelp… 

Når det å benytte skoleretten sin ikke lenger er viktig, og økonomiopplæringen er Luksusfellen, seksualundervisningen har vært zitcoms på Disney Channel fra de var 7 år og livet handler om blogging – hvilken vei har utviklingen gått da? Dette henger litt sammen med innlegget jeg la ut tidligere i dag, med at barn ser hva voksne gjør. 

Hver generasjon utvikler seg til å være mer og mer selvrealiserende. Vi har mindre og mindre tid til å ta vare på våre gamle, og denne trenden vil nok ikke snu før vi er med på det selv. 

Av og til tenker jeg: håper ungene vil besøke meg på gamlehjemmet……:-) 

 

#hverdag #familie #mamma #mammablogg #medialiv #pappaliv #mammaliv #barn #foreldre #tanker#barn

6 kommentarer

  1. Dette har jeg også lurt på, hvor blir barndommen av? Hvordan vil disse «små voksne» få det når de faktisk blir voksne og oppdager at de aldri fikk en lang nok barndom? Jeg tror ikke det er bra når barn blir for fort voksne og glemmer å være barn.. De mister noe på turen mot det voksne liv som jeg tror de sårt blir å behøve når de faktisk blir voksne..

    Liker

    • Eileen: Ikke sant.. det er trist når man ikke ser at barn bør være barn. Det verste er kanskje at det blir mer og mer unormalt å være barn i dag. En 12 åring som leker i trærne er mindre og mindre normal i dag.. men å shoppe, blogge, og være voksen – blir mer og mer normalt. Trist…

      Liker

  2. Det er tankevekkende, ja…
    .. men jeg er opptatt av at voksne ikke ser på unger som krever slike sko og vesker til mange tusen kroner som bortskjemte. Det er foreldrene deres som skal kritiseres, det er dem som skaper forventningene.

    Liker

    • Anne: Jeg er enig i det. Men på sett og vis kommer man ikke unna begrepet bortskjemt. Fordi det er slik samfunnet vil oppfatte de. Men ja, foreldrene setter standarden – til en viss grad. Mye vil ha mer, det ligger latent i oss. Og da er jo balansen fra mye til begrensning 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..