Kjære lille spire i magen, hvem vinner anbudsrunden?

Kolikk, bæsjebleier, våkenetter, pupp eller flaske – spørsmål man bruker flere måneder på å gjøre seg klar mot, før den store dagen kommer. Vi mennesker har en egen evne til å glemme, eller fortrenge. Noe som er fantastisk, når det kommer til utvikling av verdensbefolkningen. Det er som at noen hjerneceller forsvinner med ammetåka/bæsjeblene, da mange kjenner eggstokkene klirre igjen – første natten man faktisk sover, en hel natt gjennom. Når grøten må skrapes ned fra veggen, (gjerne 3 dager etterpå – første ledige sjanse) og man slutter å rugge den stakkars handlekurven på Rema 1000 – da begynner kroppen å mase etter en til. For det er jo ikke såååå mye jobb….. 

 Å få barn – passende bokstavelig begrep. Det å skaffe seg et barn, virker til tider sidestilt med å skaffe seg en liten snuske, som enten biter i stykker alt du eier, eller klorer opp alt innen rekkevide – det neste året, politisk. Men når lille snuske for n’te gang har slått ned kaffekoppene fra bursdagsbordet med halen, tatt et jafs av lørdagspizzaen, eller gravd opp og markert på alle påskeliljene – kan man til tider vurdere omplassering. Forskjellen med den lille bylten som ikke går rundt på 4 ben, er at det ikke er like enkelt å omplassere han/henne – eller legger vi mer og mer til rette for det? Det er mye fokus på hvem andre enn foreldrene som skal ta vare på dette barnet. 

Tina Bru fra Høyre, foreslår nå at besteforeldrene skal få overta deler av permisjonstiden. På God morgen Norge, mener Bru at dette vil hjelpe, spesielt kvinner til å fortsette karrierelivet sitt – da det er mer «skadelig» for en kvinne og være borte fra jobb 1 år, enn en mann. «Besteforeldre en forlengelse av familien i dag», sier Bru. Ja det er de, som besteforeldre. Skal de overta foreldrerollen? En ting er å spørre om det er rettferdig ovenfor barnet – men er det rettferdig ovenfor besteforeldrene? Er det riktig å sette besteforeldrene i en situasjon, der de må svare ovenfor sine barn på dette? Det er stor forskjell på forlengelse/hjelp/bidra – og være en del av foreldrerollen. Er det disse sakene vi skal fronte på kvinnedagen?

Hvorfor skal vi fokusere mer og mer på pose og sekk? Det å være karrierekvinne og få barn – i 2016 skal det være fullt mulig. Men er det ikke slik, at man må ta ansvar for sine valg og handlinger? Vil man ha en karriere eller vil man ha barn, må det absolutt være et valg mellom de to? Og må man nødvendigvis få barn, mens man klatrer som verst oppover stigen? Hvordan utvikler man samfunnet, om man skal tilrettelegge for mindre familietid? Vi er heldige som har 42/52 uker permisjonstid. Den tiden kan man surre rundt med gulp på skulderen, blå under øynene, og samtidig nyte de tidene babyen sover – og kjenne på tilknyttingen man får til barna sine. Hvorfor skal vi ikke ta oss tiden til å være med vår nyfødte, når vi først har valgt å få han/henne? Fortjener ikke barna våre det?

Mange barn begynner i barnehage/går til dagmamma når permisjonstiden er over. Det er tilrettelagt for at kvinner og menn, kan gå tilbake til sitt arbeid, gjennom slike «omsorgstjenester». Hva med å snu fokuset, spesielt på en dag som denne? Burde det ikke være det samme, om det er far, mor eller besteforeldrene som er hjemme i permisjonstiden? Når mor kan være hjemme i permisjonstiden, uten å måtte grue seg, falle på karrierestigen, eller merke at man har fått barn – på annet vis, er man et steg videre. I mine øyne er det ingen seier å tilpasse kvinner og famiieforøkelse, etter «maskuline yrkeskrav». Jeg skal kunne bygge karriere, med min berettigede investering i barsel og permisjonstid, uten konsekvenser eller utvidet hjelp fra staten. 

Stopper verden, om vi blir setter av tid til vår nye verdensborger – skifter bleier selv, lærer barnet å snakke, se det første smilet, høre den første latteren, se de første stabbene stegene, og blåse på den første blåveisen – når de heiser seg opp og står ved bordet første gang? 

Eller investerer vi i barna, og deres utvikling? Og ikke minst, vårt eget forhold til barna? 

 

5 kommentarer

  1. Jeg ble veldig opprørt da jeg så det innslaget. Skal man være egoistisk å bare tenke på karriere kan man vel droppe barnet. Barnet må jo ha en god tilhørighet til sine foreldre og ikke bare bli en kasteball 😦

    Liker

  2. Wow. Jeg leser ikke nyheter, så dette har jeg ikke fått med meg. Skal dette liksom forestille fremskritt? Jeg tror at hvis dette skulle vært et alternativ for meg, å dumpe ungen på min mor etter noen ukers mammaperm, så hadde jeg nok ikke vurdert å få barn engang. Syns det er sjokkerende hvor lite foreldre ser barna sine allerede, jeg. Når de er små, mener jeg. For et latterlig forslag, og et tilbakeskritt for alle som klarer å ha barn og en karriere samtidig. Latterlig!

    Liker

    • Iselin Mathilde: Du skriver det så bra!!! Fortjener x antall streker under svaret, den kommentaren din. Jeg føler at hele forslaget oser tilbakesetting av der vi er i dag. Om ikke foreldre kan være tilstede minst 6 mnd av barnets første leveår, bør man vurdere hele forøkningen. Hver gang mine minste må være på SFO får jeg nesten dårlig samvittighet. Det er jo vår livstil og inntektsbehov/samfunnsutvikling, som gjør at vi har mindre tid med barna våre. Jeg, personlig lar meg provosere ekstremt av forslaget. Ikke bare fordi det er dumt, men fordi Høyre skal arbeide for individet og frihet til å velge – dette er helt motsatt! Vi skal ikke forme et barnløst samfunn, barn er allerde for mye alene. Vi skal legge opp til at alt er mulig, til hver sin tid! 🙂

      Liker

  3. Ja, Norge er jo veldig glad i USA. Og dette minner veldig om amerikanisering, hvor enten mødrene ikke har jobb og er hjemme med barna sine. Ellers så har de vel kanskje en ukes «fri» etter fødselen for å komme seg, hvis det er så mye engang, og så er det en barnepike som tar seg av barnet. Jeg tror ikke USA har betalt mammapermisjon. Er jo helt sprøtt, for hvordan skal menneskearten fortsette å leve uten kvinner som har mulighet til å få barn? Haha.
    Som broren min så fint sa det «før i tiden hadde de lite ting og mye tid, i dag har vi mye ting og lite tid».

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..