Fix & pay – hvem sin business?

Jeg irriterer meg. Jeg irriterer meg til tider mer enn nødvendig. Jeg irriterer meg til tider mer enn det er nødvendig, både på mine egne og andre vegne. Det raser rundt i media og på blogger – hvorvidt folk velger å fikse på kroppen eller utseende. Min første tanke, er selvfølgelig – hva har allmennheten med dette å gjøre? Jo, så kommer jo det innlysende – man har delt det på bloggen – eller sagt det offentlig. Da kan man mene noe om det… 

Det som kanskje irriterer meg mest, er det svært så lite, og ekstremt manglende nyanserte og store bilde i tema. Man drar frem 18-19 åringer, som fikser på utseende, for mange tusen kroner (som man også kan lure litt, innerst inne – hvor de får pengene fra) til 22 åringer som ANGRER BITTERT, på at de tok silikon for mange år siden. Når man er 22, hvor mange år siden har man å angre på da? 

Midt i all denne galskapen, ja – for jeg velger å kalle tenåringer som går bananas på klinikker for galskap – finnes det voksne mennesker som fikser på utseende. Men nå er det en gang slik, at når det er disse hormonelle, leve-livet generasjonen som setter «standard» i media – så blir de fleste årsakene til «reparering», overflødige og patetiske. (i mange sine øyne) 

Sett deg inn i situasjonen – Man står litt langt bak i køen, når de hormonelle genene utdeles. Det vil si, at strykebrett eller til nøds en fartshump – etter minstekravene for fartsredusering, er det man kan beskrive frempartiet sitt med. Disse to, blir i løpet av svangerskap og amming, på «akseptabelt» nivå, og man kan våge seg ut på byen med kort hår – uten at noen må studere deg to ganger, ekstra. Men så, etter denne perioden, når melkekjertler og alt annet er tømt – så er det som å koke en pose ris (boil in bag) og oppdage at alt innholdet ligger i grytebunnen, og dermed fiske opp to relativt slappe poser. 

Det er mulig, å ytre en viss forståelse – for at det fikses litt på fremparten…. 

Det finnes mange årsaker til å fikse litt på utseende. Og det viktigste poenget, er kanskje ikke hvorfor – men for hvem? Gjør man det for seg selv? Det kan man påstå – om en voksen dame/mann velger å fikse på småting. For å føle seg vel. En 19 åring, som ordner alt fra hårextensions til 10 cm platåsko – med alt som finnes av «hjelpemidler» i mellom – har jeg vanskelig for å tro at sitter hjemme en lørdag med sin nye 50 000 kropp, KUN for å føle seg generelt bedre. Ikke alle, men de fleste. Det blir som å male det perfekte maleri, som skal ligge utstilt i en nær slektnings gravkiste… 

Jeg innrømmer lett at jeg fikser på ting. Hver mnd faktisk. Jeg vokser og farger bryn, (noe jeg enda ikke har opplevd at noen stopper meg på gata, for de er så spesielle) og jeg legger gellack og fikser hendene/negler. (noe minstejenta på 7 er eneste som legger merke til, når er gjort) så jeg vil påstå at det meste av velvære, er for min egen del. Men så er det den berømte flodhesten og elefanten, som elsker å rygge den store rompa  – og slenge med snabelen rundt i glasshuset…. for klart det finnes et eller annet i meg, så gjør det for andre enn meg selv.. Hadde jeg vært en asosial eremitt, som aldri forlot huset – så hadde det vært en ting, for det er jo en grunn til at jeg ikke liker å gå usminket, i møkkete klær på butikken. Men slik er vi alle – forfengelighetens pris. 

Vi vil alltid ha noe vi vil oppnå. Lengre vipper, renere hud, smalere midje, større pupper, fastere rompe, mindre celluitter – og ønskene blir endret, etterhvert som årene går. Men hva er egentlig problemet? Om jeg vil bruke et femsifret beløp på nye fremdeler, eller tresifret beløp på bryn og negler – har allmennheten rett til  mene noe mer om det ene, enn det andre? Er det prisen, pengene man bruker på det – eller at man faktisk fikser på noe, som er den store stygge ulven? 

Hvem har ikke hengt en kjole tilbake, fordi den fikk en til å se ut som en struts med helsvelget vannmelon på midten? Hvem har ikke sittet på hendene, i håp at ingen skal se at man har revet over et neglebånd eller bitt på neglene – uten en skummel film foran seg? Eller hvem har ikke lidd på høye hæler, i håp om å oppnå de 3 ekstra cm? Det finnes «hverdagsforfengelighet», og det finnes «luksusforfengelighet», sistnevnte koster ofte litt mer enn den første… 

Før jul var jeg i en butikk på Oslo City. Jeg prøvde en kjole, som var drapert på ene siden – og tanken var den kanskje ville skjule den ekstra bumpen man har på midten. En bump som den rasjonelle delen av meg, syns er helt normal – etter en del svangerskap. Mens den urasjonelle delen av meg, mener at den ikke burde være der. Kjolen ble prøvd og tredd på, med god hjelp av en søt, snill, ung jente – jente, man er det, når man er 18-19 år. En jente, som i beste velmennende tone, skingrer rundt med størrelser og godord. Noe man tar med en klype salt, der man står med noe som ligner på en kondomdrakt i fint stoff – i hendene. Jaja… tre den på…. «åååååå den var du fin i….. den kan du bruke etterpå også»….. 

– Etterpå, hva da? Er tanken som raser rundt i hodet mitt, mens den rasjonelle delen av meg hysterisk prøver å roe den urasjonelle delen, som skriker: «jeg skal banke henne….» Men for en gangs skyld, ble jeg stum. Takket pent, lukket forhenget og tok kjolen av. Gikk rolig utav prøverommet, og sa takk for hjelpen – og jeg skal tenke litt på det.. 

Utenfor, sender jeg sms hjem – der den urasjonelle delen av meg – har fritt spillerom. Og får selvfølgelig full støtte tilbake! 

Mitt poeng med dette – er at det finnes mange gode grunner til å fikse på ting og tang – etter fylte 30, på lik linje med 19 åringen. Men årsakene og grunnlaget forandrer seg nok en del. Hadde jeg vært litt mer opptatt av hva andre sier, hadde jeg kanskje kjøpt kjolen – men en viss selvinnsikt gir årene en – og man skjønner forskjellen på provisjonssalg og komplimenter……

 

#tanker #kropp #media #blogg #mammaliv #skjønnhet #egenpleie #mote #inngrep 

2 kommentarer

  1. Den siste kommentaren der, den digger jeg! Er helt forferdelig med selgere som mener AAAALT ser heeeelt fantastisk ut, uansett hvor forferdelig det du prøver sitter på. Det finnes grenser altså. Men det funker vel kanskje da, er mange som kjøper bare for de ikke tørr å si nei tror jeg..

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..