Hva er galt med prinsesser og superhelter?

«Jenter kler seg ut som prinsesser og gutter som superhelter, nå dropper barnehagen karnevalet»

I en artikkel på adressa.no kan man lese at en barnehage i Trondheim, skal få bukt med kjønnsroller og kjøpepress, ved å stoppe karnevalsfeiring. Etter å ha lest artikkelen, sitter jeg med en følelse av at nå må vi sjerpe oss. Er det ikke oss foreldres eget ansvar, og lære barna våre dette? Og hva om  jeg er uenig? Hva om jeg faktisk liker prinsesser og superhelter? Hvorfor skal jeg og barna bli fortalt at det er galt, i et samfunn – å like det? 

«For noen, spesielt noen av de minste barna, har dette vært en kaotisk dag. Noen har ikke hatt en god opplevelse og synes det er ganske skummelt hvis at voksne er utkledd. Noen barn ønsker hekker ikke å kle seg ut. Barnet skal være med i prosessen, noe som gir mening og trygghet»

Jeg har fire barn, aldri har jeg opplevd at en av disse har fortalt om skumle voksne. Er det slik at den eneste mannlige ansatte i denne aktuelle barnehagen, kler seg ut som Hulken eller Iron Man? Da bør man kanskje heller se på hva de voksne  kler seg ut som, ikke ta fra barna en tradisjon. Mange syns Julenissen er skummel også, er det neste å ta bort alt som tilhører den den runde røde mannen og Rudolf til jul? 

«Vi ønsker å ha verdier som inkludering, medvirkning og kreativitet. Da passer det ikke inn i våre verdier å ha et arrangement der det er viktig å passe inn i ulike kjønnsroller. Det passer ikke inn i verdiene vi står for.

Det er heller ikke kreativitet rundt kostymevalget og vi ønsker at barnehagen skal være en del av de kreative prosessene til barnet. Kreativitet er en av verdiene vi vektlegger, sier hun.»

Hva er kreativt med dette? Er det kreativt å si nei, istedenfor å finne andre løsninger? Hva med at barna i denne barnehagen, må måle seg med andre barn – som gledestrålende forteller om dagen sin, hjemme i gata? Hvordan har de tenkt å håndtere den forskjellen? Ved å sende brev hjem, å oppfordre alle foreldre til å nekte nabogutten å snakke om karnevalet – slik at ikke deres barn skal føle seg utenfor? 

I noen barnehager lager barna kostymene selv. Alt fra tskjorter som males, til mer avansert. I noen barnehager setter man tema. Hva er skummelt med et hjemmelaget jordbær eller en liten bie? Hva er kjønnsrelatert til det? Hva med å undersøke litt, og hjelpe evnt de barna som ikke har foreldre – som kan kjøpe kostymer, eller sy de selv? Bruktbutikker ++++ det finnes mange tiltak man kan hjelpe til på. Og som er MYE mer kreative, for unnskyld meg – å boikotte et karneval, finnes faktisk ikke kreativt en plass. 

Kan en gutt gå i prinsessekjole? Helt klart, kan en jente være superhelt? Hvorfor ikke? Istedenfor å bygge under at disse tingene tilhører spesifikke kjønn – som man gjør, ved å ikke tillate det. Burde barnehagen ha noen temadager i forkant, der man faktisk snakket med barna rundt dette med kostymer. 

» Mange barn kommer med kostymer, for eksempel prinsessekjoler, som man finner i kataloger eller som er kjøpt i lekebutikker. Hvis noen ikke har en slik type kostyme så blir det kommentert av andre barn. Det ønsker vi ikke. «

 

Jeg må si at dette er vel holdninger som må begynne hos foreldrene? Hvis barna i en alder av 3 år, mobber hverandre for antrekk – så vil jeg tro at dette stikker dypere enn karnevalskostyme. Har man «knekt» den sosiale musthave koden, gjelder som oftest dette både leker, klær, venner ++++ skal en dag i året – endre barns holdning til hverandre? Nok en gang burde det være fokus i barnehagen, at alle kostymer er flotte. Har man ikke riktig kostyme på karnevalsdagen, har man heller ikke riktig rosa bukse, eller blå traktorgenser. 

På mange måter skjønner jeg selvfølgelig poengene til barnehagen, men jeg lar meg likevel provosere. Årsaken? Fordi begrunnelsen er for dårlig. Om mine jenter vil gå som superhelter i barnehagen, er det mitt ansvar å la de få lov til det. Men i det barnet trer inn over dørstokken i barnehagen, er det deres ansvar å overta stafettpinnen. Om mitt barn synes det var ok å være superhelt hjemme, vil hun også syns det er ok i barnehagen – om hun bare får feedback på det. Og om et annet barn erter, men får tilsnakk – vil barnet fortsatt synes det er ok. 

Mer eller mindre alle barn vil oppleve følelsen av å være annerledes. Det er vår oppgave som foreldre og barnehage/skole, og lære de at det er faktisk helt greit av og til. Hvorfor skal de beskyttes mot ting, de kan lære å finne utav selv? Jeg beskytter også mine barn, men jeg velger mine kamper. Det å være en annerledes søt liten bie, vil jeg si er en liten utfordring i forhold til alt annet barna møter på i skolegården/barnehagen. Moteklær, riktige leker, ipad, ipod, iphone, ballkjoler – det oss foreldre som må sette grenser. Gjør vi ikke det, ender vi med å måtte nekte barna mye, frem til de flytter ut – fordi vi ikke har lært de begrensninger. 

Det å ha et hjemmesydd antrekk er faktisk ikke et nederlag for mange barn. Mine jenter har hvint av lykke hvert år. Og kostymene, de har kostet under 100 i materialer pr stk. De minste barna blir skremt ++ men hvorfor skal 1 åringene feire karneval? Det må gå an å tilpasse dagen, slik at de skånes – om det er det som er problemet. De store barna vil nok forstå, om de små ikke kan bli med – bare de blir inkludert og forklart hvorfor. 

Jeg liker både prinsesser, superhelter, bier, jordbær og både hjemmesydde og kjøpte kostymer. Hvorfor kan ikke jeg som forelder, få den tilliten – at jeg ville forstått en tilpasset feiring? Når jeg blir irritert og skuffa over slike handlinger, hva blir barna? 

#tanker #side2 #Nettavisen #blogg #mammaliv #foreldre #Karneval #barnehage #adressa #trondheim #meninger #kostymer #jobbmamma #liv #forelder #barn #lek #kjønnsroller

11 kommentarer

  1. Veldig bra skrevet mediakaos! Det er bare positivt å kunne sy og lage så masse fint selv. Hjemmelaget eller hjemmesydd er jo veldig fint 🙂 jeg gikk med hjemmesydd klær ofte da jeg var liten 🙂

    Liker

  2. Jeg mener at det er fullstendig overkill å avlyse karneval fordi ungene har kjønnstypiske drakter. Karneval er jo nettopp utkledning og lek. Om noen unger vanligvis kom i prinsessekjole som hindret dem i å leke, ville jeg tatt det opp med foreldrene.
    Om kreativitet er en stor verdi så kan da kreativiteten brukes hele tiden uten at utkledningsdraktene skal kritiseres. En kan ikke forvente noe voldsomt med kreative kreasjoner på ungene dersom ikke barnehagen selv står for det. Sjøl valgte jeg alltid butikkjøpt fordi det var lettest.
    Ser at du kommenterer at ungene dine aldri var redd for utkledde mennesker. Det er flott for dine, men andre kan likevel reagere på det som er annerledes. Sånn er det for noen unger og det må man bare akseptere, tenker jeg. Her må vi ha tillit til barnehageleders erfaringer.

    Liker

    • Anne: Veldig bra tilbakemelding 🙂
      Ang. det siste så er jeg selvfølgelig helt enig. Men jeg er likevel litt undrende til hvorfor de voksne må kle seg ut, slik at barna evnt blir engstelige? Barn er forskjellige, og om de voksne oppfattes som skumle, ville jeg anta at det kan løses enkelt. Hva med å unngå sminke, kle seg enkelt – eller rett og slett bare la barna kle seg ut – så kan de voksne være trygge «havner» for barna. 🙂
      Ha en god helg!

      Liker

  3. Det er helt klart små grep som kan fjerne problemstillinger, som det du nevner om at voksne kan la være å kle seg ut, sminke seg i ansiktet og slike ting. Det viktige er jo at de voksne formidler trygghet.
    God helg til deg også!
    Takk for at du tar opp et viktig tema.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..