Mamma, ser du meg i 2016?

For over et halvt år siden, blogget jeg om det å se barna sine – i vår teknologiske verden. Det å se barna, forbi mobiltelefon, laptop +++ Jeg satt å så gjennom gamle innlegg, da jeg kom til å tenke på det. Nytt år, hvor mye ønsker jeg å la sosiale medier/teknologien styre? Nytt år, nye muligheter – er 1.1.2016 sjansen til å hvertfall stoppe opp, og tenke over det? Jeg syns det, og derfor vil jeg gjerne løfte frem teksten igjen….

**********************

Hvorfor tar vi for gitt at «barn ikke kan leke» lenger? Barn er (satt på spissen) et produkt av hva vi gjør dem til. Tillater vi at de blir passive, så blir dem det. Ipad generasjonen, kaller jeg jentene mine. Om ikke de blir regulert, tror jeg ipaden hadde blitt en naturlig forlengelse av nesa deres. 12 åringer går med Michael Kors veske på kjøpesenteret, og 10 åringer blogger om depresjon, hva skjer? I dagens målestokk, var jeg verdens mest umodne 10-12 åring. Jeg hang fortsatt som en apekatt i trærne, spilte fotball, så knapt på tv (det har vel noe med at pausebilde på NRK ikke var sååå interessant også ja..) og blogg – det fantes heldigvis ikke…

Men det jeg kanskje syns er mer trist, er voksnes mediabruk. Om ikke ipaden er blitt en forlengelse av nesa til barna – så er smartphonen blitt en forlengelse av de voksnes nese. Hvor mange må ikke innrømme at de en eller flere ganger (meg inkl.) sier mhmmm…… mens barna snakker til deg? «Mhmmmm’et» kommer av at fingeren scroller over Facebook, mail eller sms – istedenfor å peke på arket jentungen holder foran seg, og si «er det meg? Så fin!» Men, det er viktig å påpeke, det kommer! Men gjerne etter et vent litt vennen. Jeg prøver å la mobilen ligge, men likevel kan jeg nok arresteres. 

Mange sier pappa satt aldri å lekte med meg, eller at man kan huske at han gjorde det. Mine foreldre er av den generasjonen som har «lært seg» gulvlek. Det var ikke vanlig å krype rundt på gulvet, til tider og utide – på den måten fedre gjør i dag. Men med barnebarna gjør de (heldigvis) det. Men hvor mange vil om 20 år si: pappa/mamma satt alltid med mobilen….. er ikke det en ganske trist tanke? Er det bare fokus på barns bruk av medier og teknologiske enheter man skal ha – eller bør voksnes vaner fokuseres mer på? Er det ikke slik at vi legger grunnlaget for våre barns oppfattelse, av hva som er riktig fokus? Hvorfor blogger 10 åringer om depresjon, hvor «ser»/lærer de at sosiale medier er plattformen for slikt? Skal vi stoppe opp se oss i speilet, og se forbi utseende og videre inn på holdningene….? Bruk første dagen i det nye året, til å tenke over hvor mye du bruker en digital enhet, som er en «tidstyv». Mange foreldre har begrensninger til feks 1 time ipad, mobilspill +++ men går de foran som et godt forbilde? Når et barn spør om å få se en film, og mammaen svarer nei – med øynene klistret til mobiltelefonen – hvilke signaler sender det? 

Spørsmålet er, ser du meg? Og om svaret er «ja, om en liten stund…» kjenner jeg tristheten tar meg. Det er ikke barna som skal vente, det er det siste sladder på Facebook som skal… 

 

#tanker #foreldreliv #mamma #mammaliv #side2 #nettavisen #side3 #mammafokus #digitalverden #ipod #ipad #teknologi #barn #semeg #verden #fokus #2016 #nyttår #blogge #barn 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..