Psykriatisk? Jeg vil gjerne booke et rom…

… passer det mellom 1 November og 22 Desember? Slik føles det til tider, når man er pårørende til noen som har et litt «dypere behov», enn poliklinisk behandling. Når en person selv frivillig går med på innleggelse – beholder de flere rettigheter i sin egen behandling, enn noen som legges inn med tvang. 

Den største og verste haken? 

Når man går over i en fase, der personen burde vært tvangsinnlagt, kan man ikke overgå – at personen allerede er innlagt frivillig. Selv om behandlingen ville vært annerledes. Man sitter som pårørende, og forstår ikke, hvorfor de ikke gjør mer? Min verden som pårørende, er en verden personen som er innlagt, ikke evner å forstå… 

En seng å sove i, gratis måltider, daglig rengjøring og 45 minutter samtaler… omtrent som å være på hotell? 

Det er slik det oppfattes til tider, og sitte i andre enden. Mobiltelefon, datamaskin – den psykotiske personen har fortsatt tilgang til alt dette, inne på avdelingen. På lukket – der er man heldig om man får beholde puslespill på rommet… Fri nettilgang, er jo også et pluss for pasienten – men kanskje ikke for folk utenfor sykehuset, som utsettes for psykotisk trykk.

Personen, som er innen min familie – har i årrekke hatt sterkt behov for psykriatisk behandling. Etter et par tiår med rusmisbruk, har hjernen et visst behov for «hjelp». Et kjennetegn er at personen selv – sjeldent ser at en grense krysses. Det er nær familie som må ringe instanser rundt, og be de «foreslå» en innleggelse. Etter x antall år i systemet, kjenner h*n så godt til rutiner, regler og system – at en liten «hverdagspause» går fint. Personen setter selv grenser for mye hvor mye familie og pårørende skal få vite, eller ha kontakt med behandlere. Personen selv, kan også sendes på «perm» til denne uvitende familien. Taushetsplikt og personvern, verner om pasienten, i den forstand at en psykotisk person – kan sendes på perm til en småbarnsfamilie, som ikke er rustet for hva som kan vente seg. 

Hvor store er konsekvensene om personen får tak i alkohol? Hva skjer om personen går inn i en psykose rundt julebordet? Hva skjer om personen anklager mine barn for fæle handlinger? Hva skjer om vi får besøk av politiet? Hva skjer om personen får tak i medisiner utover de h*n skal ta? Hva skjer om personen ikke tar medisinene sine? Sammen med alle disse spørsmålene, risikerer man at personen kommer på «perm». Vi som pårørende får av taushetspliktårsaker, ikke vite noe. 

Tenker de på, hvor uforberedt vi er på eventuelle hendelser? Vi kan ikke tilkalle en overlege, og evnt regulere medisinering – vi kan ikke bistå om personen blir paranoid.Og når vi spør om hvorfor personen kan reise ut, så er svaret igjen: h*n er her på frivillig innleggelse, vi kan ikke nekte utreise.. 

Ikke gi personen «perm» fra avdelingen? Joda, det kan man påstå, men realiteten er at denne personen lett som en plett, kan da skrive seg ut igjen. Så skal man evnt finne en årsak til tvang, som skal gjennom mange instanser. Dermed risikerer man at personen er reist avsted – lenge før det kan iverksettes. 

 

Og før man evnt kaster lover og paragrafer etter meg, om hvordan system og ting skal fungere – er det viktig å si at dette er faktisk slik JEG opplever ting. Jeg opplever gang på gang at en syk person skriver seg ut, og ikke er «tilfredstillende» nok til å bli tvangsinnlagt. Som 18 åring fikk jeg pårørendeansvar for en person, som til tider ikke evner å ta vare på seg selv. Ansvar for å besøke h*n 1 gang pr dag, ansvar for å ta telefonen til alle døgnets tider – fordi det var bra for pasienten. Var det noen som spurte om hva som var bra for en unge pårørende? 

Vi mennesker er satt sammen forskjellig, og det vil dermed si at noen helt sikkert bør vernes for slike vedtak og «overtramp» som en tvangsinnleggelse. Jeg vil anta at det faktisk finnes pårørende som kynisk ville brukt det til sin fordel. Men, skal likestillingsprinsippet også gjelde for psykiatrien? Skal «alle» ha samme retten til å – sett det på spissen: ikke bli frisk – fordi vi må behandle alle i samfunnet likt? Er det virkelig slik at man må ty til drastiske, til tider straffbare handlinger, for at man skal kunne gripe inn? 

For et par år siden, kjørte jeg fra Grimstad til Arendal – uvitende om at i mot meg – var en villmannskjørende psykriatisk pasient i bil. Pasienten var på rømmen fra åpen avdeling, i påvente av rettsak – der han var tiltalt for å ha kjørt ned og drept en politimann, i påvirket tilstand (tillegg til psyk. historikk) Først da han ble en gjentagende fare for samfunnet, ble han satt på lukket. og det til tross for at han allerde var siktet for å ha tatt livet av noen, altså i mine øyne – en fare for samfunnet. 

Poenget er, hvordan kan vi la en syk person delvis få lov å vurdere selv, hvor syk h*n er? Ja, personale, behandlere, sykepleiere +++ med kompetanse kan anbefale, vurdere, fraråde ++ men hvor mye kan de faktisk gjøre? Så lenge personen ikke har vært direkte til fare for seg selv eller andre (og i min/vår erfaring later det å være direkte fysisk angrep eller selvmord) så må man vente til det skjer. 

Det at familie eller pårørende som kjenner personen, ser at hele nettverket slites i stykker – og at personen utfører handlinger som vil være med på ytterligere skader for seg selv, teller ikke. Det at personen vil ha enda færre personer å forholde seg til, etter å ha slitt i stykker relasjoner – det er ikke psykriatisk sitt ansvar. 

At en psykotisk/paranoid person, kan sitte på eget rom – på psykriatisk enhet, å formidle ut til verden sine psykoser og paranoiaer… det er uforståelig for meg. Er det en illusjon at en psyk.post skal være til hjelp for personer, bl.a mot seg selv? Når de når et nytt stadium, som når den innlagte mener at både stat, sykehus og alle andre instanser er ute etter h*n. Og når man mottar kopi av anmeldelser på mail, som er sendt fra rommet på psyk.post – som er sendt til politiet – er det ikke da i ens fulle rett, til å undre over hvorfor? Hvorfor har pasienten tilgang og rom til dette? På svar på dette, er det hver gang – pasienten er på frivillig innleggelse, og dermed kan de ikke beslaglegge eiendeler. 

Hvilken del av behandlingen er dette bra for? At perifere mennesker blir dratt inn i en paranoid historie, der de til og med kan bli anklaget for ting. Ting som tyveri, vold, misbruk +++ en del av pasientens verden. Men de er fortsatt ikke direkte utsatt for fare. Er det ikke en slags fare, å bli dratt inn i falske anklager, som kan ha påvirkning i verste fall? Det mest absurde? Er at disse anklagene, anmeldelsene, brevene, mailene – sendes ut, bak en lukket romdør, på Psyk.post. 

Verden mellom det å være pasient og pårørende er ekstremt stor, tenker du noen gang over det? 

Jeg sitter nå, og veier for og imot å dele dette innlegget – det er å bryte en barriere med blandede følelser. Ikke bare å dele private ting, men også den dårlige samvittigheten. Dårlig samvittighet for å tenke tankene som jeg har. Dårlig samvittighet for å være skeptisk til å invitere noen jeg er pårørende for, inn i mitt hjem. Dårlig samvittighet for å være kritisk. Dårlig samvittighet for å ønske meg vekk fra situasjonen av og til. Dårlig samvittighet for å ikke forstå alt. Dårlig samvittighet for å ha kontakt med instanser bak ryggen på den jeg er pårørende for. Dårlig samvittighet for å ikke gå MER bak ryggen på den jeg er pårørende for. Dårlig samvittighet for å ha dårlig samvittighet… 

Livet som pårørende, for noen som ikke vil, men burde – er ikke lett… 

 

#side2 #psykriatisk #nettavisen #frittord #tanker #pasient #helsenorge #frustrasjon #liv #hardtliv #pårørende #misbruk #side3 #blogg #nytt #fokus #skråblikk #våreegne #tidtil

4 kommentarer

  1. Å herre gud ~TACK för att du valde att dela.
    Jag var tvungen att sätta mig gott ned när jag läste & ta långa pauser för att få puste,
    I fara för att låta paranoid, haha
    Du måste ha läst mina tankar, følelser & upplevelser & satt dig ned & formulerat dom åt mig.
    Jag var bara närmaste pårørende i ca 1/2 år, men jag hann känna på hela spännet du omtalar. Jag som närmaste pårørende hann till & med bli anklagad för de mest grusomme ting & behandlingsapparaten gick fem på.
    Usch… Jag må nog sendte dig en PM i kväll ❤
    Men tack för att du tar upp temat, nu ska jag mana mig upp ta det vidare!!
    Kram & fin förjuls tid

    Liker

  2. LIFESTYLE by Sessan: Kjære søte du! ❤
    Det er utrolig hva som kan røre seg bak smilene våre, eller? 😉 Fantastisk at innlegget traff. Det er med nervene i spenn at jeg trykket på "publiser". Tema vil jeg tro er elsk eller hat. Livsseilere har vansker med å forstå mine "egosentriske" tanker – og det gjør at man beholder dem inne i hodet sitt. 🙂 Det er utrolig mye fokus på pasienten – men bak h*n står ofte et tynnslitt apparat, som forventes å stille opp, uansett pris.
    Stor klem til deg, fine du! 🙂

    Liker

  3. Kjære deg, har lest så øyet ble stort og vått. Ord blir fattige men tusen takk for at du deler din historie, det hjelper mange i lignende og andre situasjoner. Husk ar det er IKKE du som svikter, ikke DU som skal ha dårlig samvittighet. Lover og paragrafer er trykksverte på papiret – ikke alltid teori og praksis fungerer men en ønsketenkning. Har mange ganger lurt på hvem systemet beskytter ? Ikke den syke og ikke de pårørende, desverre 😦 At det må skje en eller fler kriminelle handlinger før familie og pårørende skal få en natt med trygg søvn, en dag uten å se seg over skulderen, et barneselskap som blir ødelagt av en syk voksen, osv, er bare fryktelig trist og frustrerende. Vet at jeg høres helt forferdelig ut – men å hjelpe en som egentlig ikke vil eller klarer å ta imot hjelp er en håpløs kamp. DU er superflink, tøff og sterk – 4 barn, mann, full jobb med mye reising, blogg og hobby som du så raust deler i tillegg til øvrig familie, venner osv. Ta godt vare på deg selv og en riktig god tur til deg og dine, unødvendig å si men kos dere masse 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..