Stopp eller mobb

Hvorfor en slik overskrift? Hvorfor ikke STOPP Å MOBB? Grensen over til mobbing – er vi klar over den? For en stund siden blogget jeg innlegg om medias påvirkning, når det gjelder kategorisering og statusstempel – hvor går skillet mellom informasjon og mobbing? 

Nå er det få dager igjen til skolestart, og straks vil alle våre sosiale medier flomme over – av «my perfect life» statuser, og gode tips. Debattene hvorvidt voksne er mest opptatt av seg selv, perfeksjonering av livet, evnt omsorgssvikt hos unge mammabloggere osv osv. blomstrer opp igjen etter en rolig «agurknyttsommer». Nettet flommer over av tester, shoppingtips +++ for å bli det «perfekte it» og for å oppnå riktig status.

Vi har stor fokus på nettbruk, og barna blir fortalt hvordan man skal oppføre seg på Facebook, instagram, snapchat og alle mulige andre sosiale plattformer. Mobbing, hetsing, ufine kommentarer ++ osv er noe de fleste foreldre ikke aksepterer. Men hva skjer når poden er gått på skolen/levert i barnehagen, og mamma/pappa setter seg ned foran dataen/åpner nettleseren på mobilen? Når man leser blogger, facebook innlegg/linker – og kommer til kommentarene – hva er det foreldregenerasjonen driver med på høyt nivå? Er ikke ufine kommentarer, angrep i alle retninger osv osv en slags mobbing, utført av voksne? Voksne mennesker som kommer med verbal juling, som setter barna i amatørlys – undrer vi da hvor barna lærer det fra? Hvordan skal barna lære, når foreldregenerasjonen til tider er verre?

Vi lærer barna nettvett – tidligere har jeg uttrykt min frustrasjon over barn – som ikke er barn lenger. Barn helt ned i 13 års alderen som blogger om depresjon, angst, selvmord +++ barn som fortsatt burde ha et godt og naivt forhold til livet – og det verste? Det ser ut til å nesten være en trend… men hvem skal lære de hva «nettvett» er? Hva møter disse 13 åringene? De møter en usensurert verden – gjerne en svært usensurert foreldreverden, der voksne blogger om alt fra sexproblemer, utroskap, aborter, og andre temaer – som en setter under kategoriene «lukkede og tabu». Tema som man helt naturlig holdt innenfor husets fire vegger før, er alle disse tabu? Er det derfor man ikke går rundt å roper at mannen har vært utro på gata? Man kan faktisk sammenligne blogging/FB statuser med offentlig hyling – ville du stått på torget å ropt «Jeg skal ta abort i morgen» for å få frem samfunnstabu-tema? Om ikke, hvorfor poster man det på web? Å blogge er som å rope ut på gata. De som er interessert, kan velge å stoppe opp og lytte…

 

Men i tillegg til vi til tider er nokså selvdestruktive og bidrar i stor grad til mobbing på nett selv, uten å tenke over det (og noen dessverre tenker over det) møter nå noen skoleelever opp til første skoledag, med klump i halsen. Hvorfor det? Fordi media passer på å beholde sitt stykke av mobbekakaLille Trine har ikke «Beckmann sekken 9 av 10 velger«, mamma har ikke «så mye penger bruker gjennomsnittet på back to school tøy«, mamma har heller ikke råd til «merkene som sikrer en stilfull skolestart«. Pappa er lei seg fordi guttungen ikke kan få «macen alle bør velge VGS«, eller råd til «slik blir skolepcen komplett»

Bestemor er lei seg fordi lokalavisa kan fortelle «disse scootermerkene er på topp» og hennes barnebarn, hadde ikke råd til en av disse. BUP blir tilkalt 2 skoledag, fordi Lise har sett at avisa tipser «slik får en slank og fin oppstart». 14 åringen sitter deprimert på rommet sitt, fordi hun tror at hun er den eneste på hele skolen – som ikke kommer med «se den omtalte skoleveska alle 16 åringer går med» til 4000,- 

Og lista kan gjøres lenger… 

Medias makt er stor, og stor grad gjennom Facebook, og andre sosiale plattformer. Men det er ikke bare barna direkte som påvirkes. Selv barn som ikke utsettes for medias rop, blir ofte påvirket – hvordan? Gjennom foreldrenes evige panikk om at barnet ikke skal bli akseptert. Foreldrene leser/passerer/klikker seg forbi 1000 «slik gjør du/ikke gjør du» og går gjennom en evig kamp med seg selv, hva som er best for barna. 

Men er det ok at media er de som setter dagsorden for status og aksept? Og hvor grensen til mobbing? Er ikke media en del av hele «mobbeorganet» når de lager kategorier i samfunnet? Den ene dagen fokuserer de på hvor ille det er at barn får skolevesker til 4000,- – neste dag er forsiden «se hva kjendisene kjøper til skolestart….» Overskrifter som «Er du en soss, eller harry?» Det er faktisk etter min mening mobbing… opplever vi barn i skolegården, gå rundt å spør sine medelever – hvorvidt de er harry, basert på klesstilen – ville vi kalt det forsøk på mobbing…. 

Hvorfor reagere vi ikke på at vi «mobbes» daglig i forskjellige medier? 

Spør kollegaen din om hun/han føler seg overvektig, eller om hun/han spiser riktig, fordi du syns han/hun er litt stor. Jeg vil anta at du nokså kjapt vil bli kalt for «ufin», et voksent ord for mobbing. Men media spør oss daglig om akkurat det samme, i fete store overskrifter. 

 

Jeg har en oppfordring til alle, i disse oppstartsdager. Tenk deg 2 ganger om før du poster på blogg/Facebook. Ikke fordi man nødvendig mobber eller er ufin til vanlig, men en ekstra liten tanke – bedre føre var, kan det påvirke noen andres 1 dag på skolen/arbeid? Og er alt i livet vårt, nødvendig å legge ut som en elektronisk selvbiografi? 

 

Bilder: google.no/open source

#tanker #skepsis #side2 #mobbing #skole #arbeid #mamma #mammablogg #tabu #frittord #meninger #barn #foreldre #hverdag #tenkdegom #stopp

 

 

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..