En «ikketreners» bekjennelse

 

I 2012 drev jeg å trente, spiste riktig, var utholdende – i mer enn 6 uker! I 2013 holdt jeg på i 4 uker, og i 2014 …. prøvde jeg da? *tenke* I 2015, fikk jeg samme følelsen som de to jentene over her, referer til. Opp 10 kg på et halvt år! Er det #%$%$$ mulig? Å filleriste badevekta hjalp ikke stort, ei heller kjefte på den, grine til den, true med å knuse den, eller andre virkemidler som normalt vil funke! Jeg mener å huske jeg sparket til den også…… (det har jeg forøvrig ikke sagt til mediapappa, jeg kom faktisk ikke på det – da han syns vekta oppførte seg så rart etterpå… ) 

LCHF for alle penga, ble løsningen! Og jammen… på 8 uker, forsvant 7,5 av kiloene. Jeg sitter UTROLIG mye stille i løpet av en arbeidsdag, og når middagen er inntatt – så energinivået på bunn. Å løpe en tur (sa jeg at jeg har drevet med det også?) er ikke aktuellt. Dagens trim: Lage middag, spise den, gå inn i stua – til nøds til jobbpulten og arbeide litt til) Før hadde jeg inntil 10 reisedøgn pr mnd, da var hverken vekt eller trening noe problem. Jeg var aktiv hele dagen, fikk i meg lite, men sunn mat og trente på kvelden når jeg var på hotellet. Minuset med dette, er bare det, at man reiser i rykk og napp – så noe jevnt resultat – blir det ikke. 

Nå er vurderingene kommet dit: LCHF igjen – eller prøve en ny runde trening. En litein stund trente jeg ved Fresh Ftiness i Arendal sentrum. Dengang SKULLE DET JAMMEN bli andre boller (… eller ikke bokstavelig da men… ) Jeg jobbet en liten periode i sentrum og så for meg en time før jobb, eller etter.

Før: kom meg aldri inn tidsnok, først kjøre ungene – 20 min trening, glem det. La mediapappa kjøre ungene – utslitt og sovnet nesten på jobb.

Etter: Ble aldri! Ferdig på jobb kl 16-17, tanken på å gå opp (alle de trappene) å trene, det var ikke helt i tankene – så tja.

Det ble (som vanlig) noen månder støttemedlemskap (jeg meldte meg inn der, fordi .. YEY ingen binding, bare 1 mnd oppsigelsestid – jada, hvem glemmer da å si opp avtalen?) før jeg gav opp igjen, og faktisk husket å si opp… 

I november 2014 åpnet Kick Trening en ny avdeling, rett her ved oss. Det kan (teoretisk) sykles dit. (eller lett kjøre motorsykkelen) Gå… (noe jeg måtte da mediapappa og jeg ikke kommuniserte godt nok, og jeg endte med å gå fra Krøgenes i fullt motorsykkelutstyr, i 15 varmegrader og vårsol) eller kjøre… De har PT, og jeg tror kanskje absolutt det er det jeg må teste… viljestyrken er ikke sterk nok, til å teste trening igjen uten – tror jeg :-p

Men hvordan dette funker, er jeg usikker på. Og så er det – jeg har sett noen av de som går inn der.. herreminfred.. jeg og de, samtidig DER inne? Tja… for å si det slik, vil jeg tro at dette vil gi dere lesere, FULL VALUTA (om dere hadde betalt for å lese da.. hehe) å følge med på.

Vil jeg meg selv så vondt? Vil jeg utsette meg, og ikke minst familien for dette igjen.. hehe… Hold dere fast! Redaktøren har altså nå, forfattet en mail til trenerne, og SENDT! Så får vi se da.. om 2015s trening, ender i fingertrim = mail, eller om jeg faktisk får gjort noe helfysisk med dette! 

Jeg spurte for noen dager siden, om noen fra Arendal hadde erfaring med Kick, men fikk faktisk ikke noe svar – på akkurat det 🙂 Jeg hadde kanskje håpet på en en litt artig blogg, med step-by-step, le-med-meg-mens-jeg-trener-meg-opp, for noen superseriøs blogg, med riktig mat og STORE muskler, er jeg ikke klar for enda. Ikke fant jeg noen sposnet-jeg-trener-blogg heller, noe jeg nesten ble forundret over. (Ikke generellt, for det finnes det MANGE av her inne på blogg.no :-p ) 

Mulig det er på tide at noen lager en le-med-meg-YOU-CAN-DO-IT-BLOGG? 😛 

Akkurat nå kjenner jeg at jeg er helt malplassert i denne blogg.no verden – utrolig mange «proteinretter», yogainnlegg, PT trening, trening generelt og mange mange flinke treningsfolk og mammaer – og hva gjør jeg? Jeg trener hjernen min, med å tenke på å trene..

 

Jeg venter på svar fra Kick…. step 1 ! 🙂 

 

#trening #mote #skjønnhet #barn #foreldre #mamma #livet #hverdag #nivå0 #mammablogg #humor #Personligtrener #mammaliv #jobbmamma #håndarbeid

11 kommentarer

  1. Jeg synes du er godt i gang jeg. Myyye lengre enn nooen jeg kjenner litt for godt i alle fall hehehe Man blir helt møkkasliten av å tenke på den treninga, det er faktisk mye mer trim enn trimmen i alle fall for hodet. I morgen skal jeg kanskje trimme…eller en annen dag men ikke i dag for nå er det kjøkkenvaskings og så et stampbad i den bittelille hvite stampen min haha kos deg med dagen 😀

    Liker

  2. ladyaugust: kjøkkenvask er trim! Store bevegelser med kluten, når du vasker benkene, bøye deg ned å tørke litt av skapdørene, strekke deg opp i øverste hylla med ting fra oppvasken – det er ikke til å kimse av det. Og enhver treningsaddict med respekt for seg selv, tar vel badstu? Evnt stamp.. går for det samme! Kos deg med «trening» :-p

    Liker

  3. Er overbevist at her kjenner MANGE seg igjen, også meg selv 😉 Ærlig godt skrevet og ikke vanskelig å kjenne seg igjen…sånn er livet…i tid og utider 🙂 Ha en fantastisk dag 🙂

    Liker

  4. Her i huset har gitaristen satt badevekta midt på stuegulvet og der har den stått det siste året…så man får liksom ikke gått forbi den uten en veiings…men jeg veier 66.6 uansett hva jeg spiser og DET mener gitaristen er et tegn….tullefyr altså 😉 haha

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..